Newsletter subscribe

biler

Il Tempo Gigante

Lagt ut: desember 21, 2016 på 11:28 a.m.   /   by   /   comments (0)

Jeg har tidligere skrevet at det ikke er mange biler som er produsert i Norge. Og det stemmer vel og bra det – men jeg glemte jo en av de mest kjente bilene fra Norge da – kanskje utover i store deler av verden. Nemlig Il Tempo Gigante. Det var jo først en «filmbil», men ble etterhvert bygget som en kjørbar versjon.

Dokkefilmen

Il Tempo Gigante er navnet på en racerbil som er kjent fra den norske dokkefilmsuksessen Flåklypa Grand Prix fra 1975. Bilen er tegnet av forfatteren og illustratøren Kjell Aukrust, men blir i filmen konstruert av sykkelreparatøren og oppfinneren Reodor Felgen og kjørt av ham i billøpet Flåklypa Grand Prix. Bilen har masse ekstrautstyr og forskjellige hjemme konstruerte finesser. Bilen har for eksempel to speedometre, der det ene slutter på 250 km/t, og det andre tar over og fortsetter til 400. I filmen blir bilen sabotert av de to hoved rivalene Rudolf Blodstrupmoen og den synske medhjelperen Mysil Bergsprekken. Dette oppdages først underveis i løpet. Men likevel klarer det lille tafatte pinnsvinet Ludvig å oppdage feilen. Har finner frem til en istykker-saget elektrisk fordeler som står og spruter elektrisk rundt seg, men han klarer å holde fordeleren sammen helt til løpet er ferdig. Og da er det vel unødvendig å komme inn på hvem som vant løpet?

hjk7n6w7vwl5gmi0aqbghosszhd

Fullskalamodellen

I forbindelse med dokkefilmen ble det bygd en kjørbar versjon av Il Tempo Gigante i full størrelse. Den har siden blitt vist som reklame og attraksjon på arrangementer rundt om i Norge. Den «ekte» Il Tempo Gigante, en kjørbar modell av bilen i full størrelse, ble bygget like etter filmens ferdigstillelse. Karosseriet ble bygget av en italiensk karosserimaker – Ermanno Martinuzzi i Caprinos filmstudio på Snarøya. Det tekniske ble utført/bygget av Jan Michelsen, Odd Høie og Svein Martin Pedersen – alle fra et bilverksted i Oslo. Ivo Caprino, Bjarne Sandemose og Charles Patey bidro med mindre detaljer. Bilen startet som flate plater og ble ferdigstilt på tolv måneder. Detaljene er utformet slik at mest mulig skal ligne modellen fra filmen.

itg-caprino-01-big

Selve bilen

Bilen er/var en Cadillac-ambulanse ble innkjøpt fra Sverige. De delene som ble beholdt og benyttet var det ikke mange av, men meget sentrale deler på en bil. Chassis med forstilling, V-8-motor på ca. åtte liter og automatkassen ble brukt. Bakakselen kom fra en Dodge «kvarting». Senere ble det innmontert en Chevrolet V-8-motor på ca. fem liter. Motoren har direkte bensininnsprøytning, og det er rundt 550 hestekrefter som sparker løs under panseret på «monsteret».

Den er registrert på nummer «BL 50000» i Norge, og er veisikret, men er ikke normalt EU-godkjent på grunn av alt for høyt støynivå, så kjøring skjer sjelden på veier der annen offentlig trafikk skjer. Det skjer i så fall på bane eller annet lukket område. Den første testturen skjedde på Oslo lufthavn, Fornebu nattestid i 1976. Noen toppfart ble ikke målt, da man ikke hadde utstyr til det.

Mannen som kanskje har testet flest biler i Norges land – Jan Erik Larssen fra Autofil – testkjørte bilen i 2002, og ga den svært gode tilbakemeldinger.